Øya, av Victoria Hislop

Alexis har alltid fundert på hva fortiden til sin mor er, og alt hun vet er at hun vokste opp på en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta på ferie og oppsøke plassen der moren bodde for å se og lære mer om hennes fortid for å selv forstå seg på sin egen framtid. Sofia, som da er hennes mor, gir henne et brev før avreise som Alexis skal gi til en gammel barndomsvenninne.

Etter en lang reise ankommer Alexis Kreta og den lille landsbyen Plaka, og der møter hun morens venninne Fortini. Alexis får bo hos henne og hun lærer fort at byen ligger bare et steinkast unna den lille forlatte øye Spinalonga. Spinalonga var Hellas tidligere koloni for spedalske og Alexis begynner fort å forstå at denne øya har en spesiell rolle i forhold til morens fortid.

Mens Alexis bor hos Fortini får hun høre historien om sin mor og sin oldemor. Hun får høre om familier som ble rammet av spedalskhet og hvordan de igjen ble revet fra hverandre da de spedalske måtte flyttes til Spinalonga.

Dette er en meget rørende bok hvor vi som leseren får et godt innblikk i hvordan familier måtte leve med tragedie, krig, kjærlighet, tap og lidenskap og hvordan livet som en utstøtt var. Victoria Hislop bruker et nydelig, men enkelt språk når hun beskriver følelsene til menneskene vi leser om og hvordan det var å leve på øya. Hun har flettet sammen historie og det vanlige hverdagslivet i en fantastisk fortelling, noe som gjør karakterene og boken svært troverdig og gripende. Dette er absolutt en ’pageturner’ og ettersom du leser vil du vite hva som skjuler seg på øya og hva som er dets hemmelighet. En bok jeg anbefaler på det sterkeste, og som er både lærerik og passer for begge kjønn.