Cecilia Samartin

Cecilia Samartin er en cubansk-amerikansk forfatter, og hun har slått stort gjennom som forfatter med sine bøker. Så langt har hun skrevet fire bøker og i tillegg en kokebok. Hun bruker et nydelig, men enkelt språk i bøkene sine, og man blir lett fanget inn i hennes verden med sorg, kjærlighet og historie.

Señor Peregrino

Denne boken fikk jeg av Kjell Steinar i julegave sist jul. Den ble fort en av mine favoritter, og det er en bok det er vanskelig å legge ifra seg. Den er ærlig, trist og vakker, og etter å ha lest denne får man kanskje et annet syn på seg selv og andre rundt seg.

Senõr Peregrino handler om vakre Jamilet som er født og oppvokst i fattige Mexico. Men hun skjuler en hemmelighet. På utsiden er hun som en engel, men under klærne har hun er grusomt fødselsmerke over hele ryggen. Dette er noe som har hjemsøkt henne hele livet, og noe som har gjort at hun føler seg ganske ensom. I håp om et bedre liv flykter hun til Amerika til tanten sin, og drømmen om et nyt liv begynner. Får å tjene penger får hun seg jobb med å ta seg av gamle Señor Peregrino, og det skulle vise seg å bli den forandringen hun trengte. Han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, og med denne fortellingen forandres alt i livet til Jamilet.

Denne boken er ærlig og forteller at man skal sette pris på andre uansett ytre. Til syvende og sist er det hva slags menneske vi er som er av betydning, og Samartin har skildret dette på en nydelig måte. Dette er en bok jeg anbefaler på det sterkeste, og kanskje den jeg ville ha lest først av hennes bøker.

Drømmehjerte

Denne boken anbefalte min mor til meg, og det var den første boken jeg leste av Samartin. Jeg ble ikke skuffet. I likhet med Señor Peregrino er den ærlig og vakker, men også vidunderlig og hjerteskjærende.

I boken følger vi Nora og hennes kusine Alicia. De er født og oppvokst i Cuba, der de får oppleve påkjenningene fra en brutal revolusjon. Som en følge av revolusjonen flykter Nora og hennes familie til Amerika, mens Alicia blir igjen i sitt kjære land. Gjennom brev holder de to kusinene kontakt, men en dag får Nora den fryktelige nyheten om at Alicia er syk og hun bestemmer seg da for å reise fra sin trygge tilværelse og tilbake til Cuba. Mye har skjedd siden hun flyktet, men hjertet hennes er det samme. Hun føler at deler av det som ble revet i filler sakte men sikkert blir satt på plass da hun kommer tilbake til sitt hjemland. Tårer blir felt og slutten kan overhode ikke gjettes fram til.

Dette er en nydelig bok som blir skildret på en fantastisk måte med de ordene som forfatteren har brukt. Man kan nesten si at boken er en skildring av et vakkert bilde som du ikke kan ta øynene fra. Boken minnet meg litt om ”Drageløperen”, skrevet av Khaled Hosseini. Jeg syns kanskje ikke ”Drømmehjerte” var like bra, men absolutt en bok som bør leses.

Salvadoreña

Dette er da den tredje og siste boken som jeg har lest av Samartin. Hun følger mye av de samme elementene som hun har skrevet om i de tidligere bøkene, men det gjør den ikke noe mindre spennende eller interessant.

Ana flykter fra borgerkrigen i El Salvador og havner i et kloster i USA. Hun får seg så jobb som barnepike hos familien Trellis, en rikmannsfamilie fra California. Historien er skrevet med en blanding av nåtid og fortid, og sakte men sikker finner vi leseren ut hva som har skjedd. Det er en bok om valg, og at noen valg må tas uten at man tenker på konsekvensene. Den er meget spennende i den første halvdelen av boken, men taper seg litt i den siste delen. Til tross for dette har Samartin et vakkert språk som skildrer et dystert tema og du sitter igjen med et godt inntrygg av boken. Dette er også en bok jeg vil anbefale.

Mofongo

Dette er hennes siste roman, og jeg har dessverre ikke lest denne. Dette er en bok jeg absolutt vil lese og den står på ønskelisten min til jul. Jeg håper å få lest den i juleferien og kan da komme tilbake med min vurdering av den.